Kanylering er prosessen der vi legger inn relativt store kanyler i et par av pasientens blodårer.
Den blå kanylen ligger alltid i vena cava. Lange (55 cm), blå kanyler brukes dersom vi når vena cava fra v. femoralis. Kortere (38 cm) brukes dersom vi når vena cava fra v. jugularis interna på høyre side.
Den røde kanylen ligger enten i en stor arterie eller stor vene, avhengig om vi kjører ECMO veno-arterielt som hjerte/lungeavlastning, eller veno-venøst som ren lungeavlastning.
ECMO-kanylene er tynner i veggen enn hjertelungemaskinkanyler, og vi kan derfor gå ned i ytterdiameter på kanylene. Kanylediameyter velges ut fra pasientens størrelse og hvilken blodstrøm vi ønsker å oppnå.
På pasienter med bevart sirkulasjon bruker vi perkutan teknikk der vi stikker med nål, eventuelt med ultralydveiledning, i de karene vi trenger tilgang på. Deretter legger vi inn en lang wire. Vi begynner alltid med en myk wire som vi senere bytter til en stiv wire som er tryggere å jobbe over med store kanyler. Posisjonen på wiren bekreftes med gjennomlysning og/eller ultralyd. Deretter bruker vi gradvis større dilatatorer til hullet i huden og blodkaret er stort nok til av vi kan få inn kanylen.
På pasienter som er i hjertestans, eller pasienter med vanskelig anatomi gjør kirurgen et lite kirurgisk inngrep i lysken slik at vi kan se blodkarene der. Deretter stikkes det med nål, legges i wire og prosedyren fullføres som beskrevet over.
ECMOnord - UNN, Tromsø 