Cardiogent (CS) sjokk rammer opp til 10% av alle hjerteinfarktpasienter. Overlevelsen blant CS-pasienter er fremdeles bare rundt 50% til tross for store fremskritt i hjerteinfarktbehandlingen de siste årene. Målet med ECMO-behandling av slike pasienter er todelt: Vi ønsker å redusere dødeligheten i gruppen, og vi ønsker å oppnå mindre hjertesvikt blant overlevere.
Dessverre finnes det ingen medisinske studier som klart besvarer hvilke pasienter med cardiogent sjokk som har best nytte av ECMO-behandling, og vi må derfor gjøre en klinisk vurdering fra pasient til pasient. I praksis legger vi på pasienter som ikke blir bedre av annen medisinsk behandling, og på et tidspunkt der det er åpenbart at pasienten ikke vil overleve uten ECMO. Det er ikke sikkert at dette er den beste strategien: Kanskje vi ville oppnådd bedre resultater for pasienten dersom vi iverksatte behandlingen tidligere?
For å kaste lys over dette sprøsmålet er UNN-Tromsø partner i en europeisk multisenterstudie som er planlagt å starte opp april 2018: Euro Shock 2020. I denne studien vil vi inkludere hjerteinfarktpasienter som tilfredstiller de vanlige kriteriene for cardiogent sjokk: Hypotensjon, resistens mot cardiovasoaktiv medikasjon, lavt hjerteminuttvolum og tegn på dårlig organsirkulasjon. Disse pasientene blir så trukket til å bli lagt på ECMO eller vanlig medisinsk behandling. Pasienter med en alvorlig utvikling under medisinsk behandling får tilbud om ECMO-behandling også. Endepunktene for studien er dødelighet etter et år og/eller ny sykehusinnleggelse for hjertesvikt.