Blog

ECMO-teamet på UNN er nå tilgjengelig på web

Velkommen til den nye uofisielle hjemmesiden for ECMOteamet ved UNN. I første omgang er siden ment som en kontaktpunkt mot samarbeidssykehusene våre for å skape oppmerksomhet rundt tilbudet og for at det skal være lett å kontakte oss om pasienter med akutt hjerte- eller lungesvikt som kan være kandidater for ECMO-behandling.

Målet vårt er at pasienter i hele Helse Nord skal ha samme tilgang på ECMO-behandling og at vi bruker de samme indikasjonene for behandling uavhengig av hvor pasienten er innlagt.

Fullskalaøvelse på ECMO-assistert hjertelungeredning etter en drukningsulykke

Dette er en film fra en øvelse der en person blir reddet ut av en bil som har kjørt i vannet. Personen har hjertestans ved redning og det iverksettes hjertelungeredning og tranpsort til sykehuset der ECMO-teamet er varslet. Pasienten legges deretter på ECMO under pågående hjertelungeredning.

Vi har modifisert en «Anne-dukke» og bygget inn sirkulasjon ved hjelp av en impellerpumpe og kannylerbare lysker av balistisk gèle med kannylerbare silikon-kar.

Hvordan går det med pasienter som trenger langvarig ECMO-behandling på grunn av lungesvikt

For mange pasienter med akutt oppståtte lungeproblemer f.eks på grunn av drukning eller aspirasjonspeumoni vil lungefunskjonen hente seg i løpet av få dager, og pasienten kan avvikles fra ECMO. Noen lungetilstander har imidlertid et mer langtrukket forløp og pasienten trenger å ligge på ECMO i flere uker for at lungene skal få mulighet til å tilhele.

Kon et al, fra Baltimore, gikk igjennom et 4-års materiale for å undersøke prognosen til slike pasienter og lete etter prognostiske faktorer for overlevelse (1). De satt skille mellom korttids- og langtids-ECMO-behandling på 3 uker. I dette materialet på 55 pasienter overlevde 73% av langtids-ECMO-pasientene sammenlignet med 57% av de mer kortere ECMO-behandlingsløp til tross for at det ikke var forskjeller i alder, etiologi eller tidligere sykdommer. Det eneste som skilte langtids-ECMO-pasientene fra korttidspasientene var lengden på respiratorbehandling (median 18 vs 4,5 dager) før oppstart med ECMO. Median ECMO-varighet i langtidsgruppen var 36 dager (IQR 24-68) og i korttidsgruppen 8 dager (IQR 4-13,5).

Et uttrekk fra ELSO-registeret gjort av Posluszny et al i 2016 bekrefter at varighet av ECMO-behandling ikke er avgjørende for pasientens endelige prognose (2). De studerte pasienter som hadde hatt behov for mer enn 14 dagers behandling (14-208 dager). 54% av disse pasientene gjenvant tilfredstillende lungefunskjon, 4% ble lungetransplantert (med 50% mortalitet). Total overlevelse til sykehusutskrivelse blant alle lunge-ECMO-pasientene i registeret i denne perioden var 45% og varierte ikke med lengden av ECMO-behandling.

Lindèn et al på Karolinska sjukhustet har studer lungemorfologi og -funksjon i 21 pasienter etter ECMO for alvorlig ARDS (3). De finner mindre lungemorfologiske forandringer enn i andre studier med konvensjonell behandling for ARDS, men mengden av forandringer korrelerer med varigheten av ECMO-behandlingen. Lungefunksjonen og fysisk funksjon post-ECMO var i nedre normalområde, med mer uttalt reduksjon jo lenger pasientene hadde ligget på ECMO. De er antatt at denne sammenhengen reflekterer økende alvorlighetsgrad av den underliggende sykdommen. Pasientene rapporterte subjektive respirasjonsproblemer post-ECMO, men i mindre grad enn i andre studier med konvensjonell ARDS-behandling.

1. Kon ZN, Dahi S, Evans CF, Byrnes KA, Bittle GJ, Wehman B, Rector RP, McCormick BM, Herr DL, Sanchez PG, Pham SM, Griffith BP. Long-Term Venovenous Extracorporeal Membrane Oxygenation Support for Acute Respiratory Distress Syndrome. The Annals of Thoracic Surgery. 2015;100(6):2059–2063.

2. Posluszny J, Rycus PT, Bartlett RH, Engoren M, Haft JW, Lynch WR, Park PK, Raghavendran K, Napolitano LM. Outcome of Adult Respiratory Failure Patients Receiving Prolonged (≥14 Days) ECMO. Annals of Surgery. 2016;263(3):573–581.

1. LINDÉN VB, LIDEGRAN MK, FRISÉN G, DAHLGREN P, FRENCKNER BP, LARSEN F. ECMO in ARDS: a long-term follow-up study regarding pulmonary morphology and function and health-related quality of life. Acta Anaesthesiologica Scandinavica. 2009;53(4):489–495.

Hva betyr det å «prime ECMO-kretsen»?

Priming er det ordet vi bruker på å fylle opp ECMO-kretsen for å forberede den for tilkobling til pasient. Vitsen er at kretsen bare skal inneholde væske og ikke luft. Prosedyren tar noen få minutter. For å være forberedt på å måtte etablere ECMO-behandling akutt har vi alltid en ECMO-krets ferdigprimet på sykehuset.

Slik ser prosedyren vår ut:

  • Fyll softbagen med priming, steng de store slangeklemmene.
    • Voksne 2000 ml Ringer-acetat og 2000 IE Heparin
    • Barn: 1 Sag tilsatt 800 i.e. heparin 1 Octaplas 20 ml Natriumhydrogenkarbonat 500mmol/l Ca. 100 ml Ringer-acetat
  • Åpne bøylen og monter HLS-modulen i konsollen
  • Monter på 1 stk. 3-veiskran på begge sider av toppen på oksygenatoren (til ev. bruk av Prismaflex) og på outlet fra oksygenatoren (til blodgassprøver)
  • Koble sensorkabel på HLS-modul og konsoll og lukk bøylen
  • Fest flow-/boblesensoren på arterieslangen
  • Slå på CardioHelp og aktiver ”Global Override”
  • Nullstill trykkene (pVen, pInt og pArt)
  • Koble til ”softbag” og ”prime” kretsen passivt ved å åpne de store slangeklemmene
  • Start pumpen og kjør med RPM=3000 i 2 min, stans kortvarig, så med RPM= 4000 i 1 min
  • Kontroller innstillinger; – Grenser – Mode i ”OR”
  • Husk å velge RPM som styringsmodus på pumpen
  • Stopp pumpen, sett klemmetenger på begge sider av flowproben, nullstill
  • Monter venøs måleprobe
  • Reset boblealarmen
  • Slå av ”Global Override” (Vær sikker på at den virkelig er slått av)
  • Sett på gul propp på utluftingsporten på HLS-modulen (kan utsettes 24 t)
  • Start datainnsamling
  • Koble fra softbagen
  • Det er klart for å koble til pasient

Hva gjør vi hvis ECMO-kretsen stanser?

Pasienter som er under ECMO-behandling er kritisk avhengig av at ECMO-kretsen fungerer slik den skal. Selv stans på få minutter kan være fatalt. ECMO-kretsen kan stanse på grunn av teknisk feil i konsollen, lekkasjer på slanger eller kanyler, blodpropper i kretsen eller luftbobler i kretsen. For å unngå alvorlige konsekvenser av slike stanser har vi alltid en reserve-ECMO stående like ved pasienten. Denne ECMOen er ferdig fyllt opp ved væske og er klar til å kobles til pasienten på et øyeblikks varsel.

Lege som er kompetent til å utføre prosedyrene er aldri mer en noen få sekunder unna pasientsengen, og vi trener på disse prosedyrene regelmessig sammen med sykepleiere og perfusjonister.

Voila_Capture 2017-12-27_08-54-56_pm

Her er prosedyren vår for akutt kretsbytte. Målet er å gjennomføre bytte på under 30 sekunder fra den gamle ECMO-kretsen er stengt av til den nye ECMO-kretsen går. Kretsbytte gjøres i beste fall planlagt fordi det er identifisert et problem med den gamle kretsen, men kan også måtte utføres akutt dersom noe uforutsett oppstår. Kretsbytte kan foretas der pasienten er, enten det er på operasjonsstue, intensiv eller under transport.

Voila_Capture 2017-12-27_09-07-49_pm

Kan traumepasienter legges på ECMO?

For traumepasienter gjelder det samme som for øvrige pasienter: Hvis det er en kritisk svikt i lunge- eller hjertefunksjon kan ECMO være en måte  å reversere kritisk oksygenerings- og sirkulasjonssvikt. På denne måten får man tid til å takle de øvrige utfordringene etter traumet.

Ved hodeskader er det spesielt kritisk å ha ha normocapni og unngå hypoksi. Aggresiv respiratorbehandling høye luftveistrykk vil også kunne bidra til redusert intracerebral perfusjon, og kan i tillegg forværre lungeskaden.

Kretsen er ende-til-ende-heparinisert, og vi trenger ikke gi ekstra heparin til pasienten under starten på ECMO-kjøringen. På den måten øker ikke ECMO blødningsrisikoen ved traumer, og kan til og med redusere den ved å normalisere pasientens fysiologi med hensyn på syre/base, temperatur og perfusjon. Utbredte frakturer og kjente blødningskilder er således ikke til hinder for å bruke ECMO. Den øvrige traumehåndteringen fortsetter uavhengig av ECMO-teamets innsats.

Det er viktig å fange opp trendene i hjerte- og lungefunskjon. Tilstanden kan forværre eller forbedre seg etter den initielle statusen avhengig av mekanismen for svikten. Ta gjerne kontakt før situasjonen er kritisk.

Noen ganger kan en pasientet med hodeskade være så alvorlig  skadet at sirkulasjonen til hjernen opphører til tross for ECMO-støtte. Dersom denne situasjonen oppstår er ECMO ikke til hinder for at det kan gjennomføres organdonasjon.

Dersom du har en traumepasient som har oksygeneringssvikt, ventilasjonsvikt eller cardiogen sirkulasjonssvikt rapporteres dette til Traumeleder UNN-Tromsø, som i sin tur tar kontakt med ECMO-teamet for å diskutere strategi.

Det foreligger ingen RCT som kan støtte beslutningen om ECMO-støtte i disse pasientene. I mangel av RCTer må vi støtte oss på case-serier og historiske kontroller.

Arlt et al har presentert en serie med 7 VV-ECMO-pasienter på grunn av lungesvikt etter traume og 3 pasienter med VA-ECMO på grunn av hjerte/lungesvikt etter traume. De oppnådde fysoiologisk stabilisering i løpet av to timer og en overlevelse på 60% blant disse sterkt skadde og ustabile pasientene (1). De presenterer ingen kontroller

Borsange et al presenterte en case-serie i Journal of Trauma i 2016 der 15 pasienter med ECMO på grunn ARDS etter traume ble sammenlignet med 14 historiske kontroller som fikk konvensjonell behandling for samme tilstand. I denne studien var mortaliteten 13% i ECMO-gruppen og 64% i den konvensjonelle gruppen (2). Studiedesignen er følsom for seleksjonsbias.

Robba et al har i samme tidsskrift i 2017 presentert sin case-serie på fire post-traume ARDS pasienter som ble lagt på ECMO og en litteraturoversikt over lignende pasienter. De beskriver 31 pasienter med og uten heparinbehandling. Blant disse 31 pasientene døde 4, og ingen av ECMO-relaterte komplikasjoner (3). Studien er følsom for seleksjonsbias.

 

(1) 1. Arlt M, Philipp A, Voelkel S, Rupprecht L, Mueller T, Hilker M, et al. Extracorporeal membrane oxygenation in severe trauma patients with bleeding shock. Resuscitation [Internet]. Elsevier BV; 2010 Jul;81(7):804–9. http://dx.doi.org/10.1016/j.resuscitation.2010.02.020

(2) Bosarge, P. L., Raff, L. A., McGwin, G., Carroll, S. L., Bellot, S. C., Diaz-Guzman, E., & Kerby, J. D. (2016). Early initiation of extracorporeal membrane oxygenation improves survival in adult trauma patients with severe adult respiratory distress syndrome. Journal of Trauma and Acute Care Surgery, 81(2), 236–243. http://doi:10.1097/ta.0000000000001068

(3) Robba C, Ortu A, Bilotta F, Lombardo A, Sekhon MS, Gallo F, et al. Extracorporeal membrane oxygenation for adult respiratory distress syndrome in trauma patients. Journal of Trauma and Acute Care Surgery [Internet]. Ovid Technologies (Wolters Kluwer Health); 2017 Jan;82(1):165–73. http://dx.doi.org/10.1097/TA.0000000000001276

ECMO som støtte under risikable prosedyrer

Luftveistumor
http://www.jto.org/article/S1556-0864(15)32149-3/fulltext

Dersom pasienten har en tilstand der man er redd for å miste kontroll over luftvei, ventilasjon eller sirkulasjon under en spesiell prosedyre kan ECMO være en bro for å komme seg gjennom prosedyren. Dette kan dreie seg om både elektive og akutte prosedyrer. Pasienten trenger ikke å hepariniseres i forbindelse med prosedyren. Man kan organisere seg slik at ECMO er i bedredskap dersom risikoen for komplikasjoner er lav, eller man kan legge pasienten på ECMO før prosedyren dersom risikoen er høy.

Eksempler på slike tilstander er:

  • Høyrisiko PCI-prosedyrer der man er bekymret for at pasienten får hjertestans eller cardiogent sjokk under prosedyren.
  • TAVI-prosedyrer der pasienten får ny aortaklaff gjennom lyskearterien eller hjertespissen. Ved denne prosedyren har vi alltid ECMO i bereskap og i noen tilfeller legger vi pasienten på i forkant.
  • Tumores som ligger i luftveien eller presser på luftveien slik som luftveiskreft eller struma
  • Bronkopleural fistel der overtrykksventilasjon gjør tilstanden værre.
  • Pasienter med kritisk lunge- eller hjertesvikt som skal gjennom en prosedyre der organfunksjonen er for lav til å tåle inngrepet

Dersom du har pasienter som kommer innenfor disse kategoriene henvender du deg på vanlig måte til aktuell organspesialist, så vi denne ta kontakt med ECMO-teamet og legge en plan for pasienten

Hvilke hjertesviktpasienter har nytte av ECMO?

Cardiogent (CS) sjokk rammer opp til 10% av alle hjerteinfarktpasienter. Overlevelsen blant CS-pasienter er fremdeles bare rundt 50% til tross for store fremskritt i hjerteinfarktbehandlingen de siste årene. Målet med ECMO-behandling av slike pasienter er todelt: Vi ønsker å redusere dødeligheten i gruppen, og vi ønsker å oppnå mindre hjertesvikt blant overlevere.

Dessverre finnes det ingen medisinske studier som klart besvarer hvilke pasienter med cardiogent sjokk som har best nytte av ECMO-behandling, og vi må derfor gjøre en klinisk vurdering fra pasient til pasient. I praksis legger vi på pasienter som ikke blir bedre av annen medisinsk behandling, og på et tidspunkt der det er åpenbart at pasienten ikke vil overleve uten ECMO. Det er ikke sikkert at dette er den beste strategien: Kanskje vi ville oppnådd bedre resultater for pasienten dersom vi iverksatte behandlingen tidligere?

For å kaste lys over dette sprøsmålet er UNN-Tromsø partner i en europeisk multisenterstudie som er planlagt å starte opp april 2018: Euro Shock 2020. I denne studien vil vi inkludere hjerteinfarktpasienter som tilfredstiller de vanlige kriteriene for cardiogent sjokk: Hypotensjon, resistens mot cardiovasoaktiv medikasjon, lavt hjerteminuttvolum og tegn på dårlig organsirkulasjon. Disse pasientene blir så trukket til å bli lagt på ECMO eller vanlig medisinsk behandling. Pasienter med en alvorlig utvikling under medisinsk behandling får tilbud om ECMO-behandling også. Endepunktene for studien er dødelighet etter et år og/eller ny sykehusinnleggelse for hjertesvikt.

Hjertestans på sykehus: ECMO ja eller nei?

En fersk metaanalyse publisert i Resuscitation i oktober 2017 prøver å besvare dette spørsmålet. De gikk igjennom 11 studier med totalt 856 pasienter som fikk hjertestans på sykehus. 38% overlevde til sykehusutskrivelse med godt nevrologisk resultat i 84% av overleverene. Evidenskvaliteten er som forventet lav.

Faktorer som slo positivt ut på overlevelse var

  • Sjokkbar første rytme under resusvitering
  • Kortere tid med HLR før ECMO
  • Lavere laktat før ECMO
  • Lavere kreatinin og multiorgansvikt-score etter ett døgn på intensiven

Faktorer som ikke påvirket overlevelsen var

  • Alder
  • Kjønn
  • Om stansen skyldtes hjertesykdom eller annen sykdom
prediktorer ihca ECMO-HLR
S. D’Arrigo et al. / Resuscitation 121 (2017) 62–70

Disse funnene støtter vår strategi med å jobbe med å få ned alt som gir tidstap fra hjertestans til ECMO-etablering. Det støtter også en aggressiv strategi med bruk av ECMO som en bro til diagnostikk og prognose. I vår protokoll har vi ikke med alder som et eksklusjonskriterium – vi gjør en individuell vurdering av alle pasienters mulighet for reahbilitering uansett alder.

 

Hva er forholdet mellom ECMO, IABP og Impella?

Alle disse tre maskinene brukes ved sirkulasjonssvikt, men de har ulik kapsitet, og har sin rolle ved forskjellige typer og grader av svikt.

IABP kan snu et mildt cardiogent sjokk med systolisk venstreventrikkelsvikt, men er utilstrekkelig ved mer uttalt eller kompleks svikt. ECMO er den mest potente og allsidige av de akutte perkutane metodene, og Impella ligger et sted midt på treet. I den akutte situasjonen er de nøyaktige sviktmekanismene ofte ikke helt klarlagt, og da er det en trøst at ECMO vil gi god oksygenleveranse uavhengig om det er en høyre-, venstre-, diastolisk eller annen type hjertesvikt eller hvis lungesvikt er en del av problemet.

doshitable1-e1511121026468.png

sirkulatorisk assist vindu

Vi kombinerer ofte ECMO og IABP. I disse situasjonene bruker vi IABP for å avlaste venstre ventrikkel slik at venstre ventrikkel jobber på lavere hjertevolum og lavere metabolisme (1). Dette sikrer at vi ikke havner i en situasjon der hjertet er vedvarende ischemisk til tross for at pasienten er på ECMO. Impella kan brukes på samme måte (2). I tillegg kan Impella og IABP lette avgangen fra ECMO. I motsatt ende av pasientforløpet begge apparatene kan være en måte å kjøpe tid på til vi rekker å legge pasienten på ECMO.

ECMO impella IABO.png

Hjelper ECMO ved sepsis?

I motsetning til det mange tror er sepsis ikke en kontraindikasjon mot ECMO-behandling

Når vi legger en pasient på ECMO oppstår det en inflammatorisk reaksjon i møtet mellom pasientens blod og ECMO-kretsen. Denne reaksjonen er i alminnelighet beskjeden og forbigående. Ved sepsis går kroppen gjennom en enorm inflammatorisk reaksjon, og tidligere trodde man at summen av disse to reaksjonene ville bli for kraftig til at pasienten kunne overleve. Nå vet vi at det det inflammatoriske påslaget av ECMOen i denne situasjonen er neglisjerbar, og vi er ikke lenger bekymret for å legge sepsispasienter på ECMO.

Imidlertid modifiserer ikke ECMO sepsisforløpet per se. Det er fremdeles fjerning av inflammatorisk fokus og antimikrobiell behandling som skal til for å gjøre pasienten frisk. Det ECMO kan bidra med er å løfte pasienten gjennom en fase med livstruende hjerte- og eller lungesvikt som kan være en del av sepsis-forløpet. Dersom pasienten utvikler disse tilstandene kan ECMO være det som skal til for at pasienten skal ha mulighet for å overleve. Vi ser også ofte at det å reversere oksygenleveranseproblemene til pasienten reduserer den totale inflammasjonen.

septisk kardiomyopati
Mekanismer for septisk cardiomyopati M.W. Merx, and C. Weber Circulation. 2007;116:793-802

Hvis det ikke foreligger hjerte- eller lungesvikt forandrer ikke ECMO-behandling forløpet av sepsistilstanden, og i slike tilfeller vil vi ikke starte ECMO-behandling.

50% av pasienter med septisk sjokk har septisk cardiomyopati (hjertesvikt) (Parker, 1984, Viellard-Baron 2008, Pulido 2012)

I en studie fra paris der pasienter med sepsisindusert hjertesvikt (EF 16%, CI 1,3, laktat 9, SVRI 3000) ble lagt på VA-ECMO overlevde 70% av pasientene mer enn ett år (1)

Til sammenligning er det gjort en japansk studie av refraktært septisk sjokk der en lav andel av sepsispasientene hadde hjertesvikt (20% hadde EF < 50%) eller lungesvikt. 40% av pasientene gjennomgikk ECMO-HLR. I denne studien var overlevelsen bare 15% (2)

Disse to studiene illustrerer at ECMO hjelper mot hjerte- eller lungesvikt, ikke mot de underliggende sepsismekanismene.

 

  1. Bréchot, C.-E. Luyt, M. Schmidt, P. Leprince, J.-L. Trouillet, P. Léger, A. Pavie, J. Chastre, and A. Combes, “Venoarterial extracorporeal membrane oxygenation support for refractory cardiovascular dysfunction during severe bacterial septic shock. Crit. Care Med., vol. 41, no. 7, pp. 1616–26, Jul. 2013.
  2. C.-T. Huang, Y.-J. Tsai, P.-R. Tsai, and W.-J. Ko, “Extracorporeal membrane oxygenation resuscitation in adult patients with refractory septic shock,” J. Thorac. Cardiovasc. Surg., vol. 146, no. 4, pp. 1041–1046, 2012.

ECMO-trender

I takt med at ECMO-kretser og ECMO-konsoller har blitt bedre har også kunnskapen om hvordan vi skal bruke ECMO riktig økt. Det vi alltid er redd for for disse kritisk syke pasientene er å gjøre «to little, to late». Feil timing av ECMO-behandling forringer sjansenen til overlevelse. Tradisjonen hos oss er å iverksette ECMO «i siste liten», når vi er helt overbevist om at pasienten kommer til å dø uten ECMO. Det er ikke gitt at dette er riktig strategi.

Svineinfluensa-epidemiene, der unge mennesker utviklet livstruende respirasjonssvikt, innebar en sterk økning i ECMO-tallene.

I en amerikansk studie økte Antall ECMO-behandlinger med 433% fra 2000 til 2011 uten at mortaliteten endret seg 1). Dette betyr at ECMO-programmet i USA produserte har produsert høyere antall overlevere etterhvert som programmet har utviklet seg

Antall ECMO-caser USA
Antall ECMO-pasienter per million utskrevne pasienter i USA 1)
Antall ECMO-caser USA_002
Prosentuell overlevelse etter ECMO-behandling i USA 1)
  1. Sauer et al, ASAIO Journal 2015; 61:31–36.

Kanylering

Kanylering er prosessen der vi legger inn relativt store kanyler i et par av pasientens blodårer.

Den blå kanylen ligger alltid i vena cava. Lange (55 cm), blå kanyler brukes dersom vi når vena cava fra v. femoralis. Kortere (38 cm) brukes dersom vi når vena cava fra v. jugularis interna på høyre side.

Den røde kanylen ligger enten i en stor arterie eller stor vene, avhengig om vi kjører ECMO veno-arterielt som hjerte/lungeavlastning, eller veno-venøst som ren lungeavlastning.

hls-cannulae-set-primary
Fra maquet.com

ECMO-kanylene er tynner i veggen enn hjertelungemaskinkanyler, og vi kan derfor gå ned i ytterdiameter på kanylene. Kanylediameyter velges ut fra pasientens størrelse og hvilken blodstrøm vi ønsker å oppnå.

På pasienter med bevart sirkulasjon bruker vi perkutan teknikk der vi stikker med nål, eventuelt med ultralydveiledning, i de karene vi trenger tilgang på. Deretter legger vi inn en lang wire. Vi begynner alltid med en myk wire som vi senere bytter til en stiv wire som er tryggere å jobbe over med store kanyler. Posisjonen på wiren bekreftes med gjennomlysning og/eller ultralyd. Deretter bruker vi gradvis større dilatatorer til hullet i huden og blodkaret er stort nok til av vi kan få inn kanylen.

11695_web
Karaksess-kit med kniv, nål, myk wire og dilatatorer. Dette settet er fra Avalon er bra, men er vanskelig å få tak i. For det meste bruker vi et annet sett fra Maquet
amplatz2__90469.1495560631.386.513
Den stive wiren er trygger å jobbe med når vi skal dilatere og legge inn kanyler, men vi foretrekker å bruke en myk wire først for å få riktig wireposisjon, og deretter bytter vi til stiv wire gjennom et føringskateter dersom vi har tid.

På pasienter som er i hjertestans, eller pasienter med vanskelig anatomi gjør kirurgen et lite kirurgisk inngrep i lysken slik at vi kan se blodkarene der. Deretter stikkes det med nål, legges i wire og prosedyren fullføres som beskrevet over.

Hva er egentlig en ECMO-maskin?

Vi bruker Cardiohelp fra Maquet som vår ECMO-konsoll. ECMO-konsollen er den komponenten som fester til sentrifugalpumpen med magneter og driver denne rundt. I tillegg inneholder konsollen tilkobling for sensorer som måler trykk på ulike plasser i pasientkretsen, temperatur, Hb, oksygenmetning og blodgjennomstrømning.

cardiohelp-front

På forsiden av konsollen er det knapper, touchscreen og innstillingshjul. Med disse kontrollene kan vi stille inn Cardiohelpen til å fungere som ønsket. Alle måleverdier og alarmer vises i displayet.

Cardiohelp bak

På baksiden av Cardiohelpen kobler vi til sentrifugalpumpen som er festet direkte til oksygenatoren. Den blå tilkoblingen er til slangen og kanylen som henter blod fra psienten, den røde tilkoblingen er til slangen og kanylen som fører blod tilbake igjen til pasienten.

Cardiohelpen veier bare 10 kg, har batteridrift for flere timer og er godkjent for bruk under transport i bil og flere typer luftfartøy.